Jakten på investeringspenger
Et velkjent problem for etablerere og grundere er å få finansieringen av oppstarten til å balansere. Som regel er ønsker og behov mer kapitalkrevende enn hva egen bankkonto og lommebok kan dekke. Da starter jakten på eksterne penger. Og frustrasjonen kommer fort: hvorfor er det ikke investeringskapital tilgjengelig for ideen?
Det er ikke mangel på privat investeringskapital i Norge. Det er bare det at det idag stimuleres (politisk og skattemessig) til å sette dem i eiendom og ikke i innovasjonsprosjekter. Det er tryggere og gir bedre og mer forutsigbar gevinst. Med den prisstigningen som har vært på eiendom de siste deseniene så vil kapitalen doble seg i løpet av 6-7 år. Ikke mange innovasjonsprosjekter kan tilby det samme til akseptabel risiko.
Så hva skal til for å lokke pengene bort fra eiendom og inn i næringsvirksomhet? Svaret må være gode og gjennomarbeidede prosjekter i en størrelse som matcher eiendom. Norske grundere ber ofte om alt for lite penger, og tilbyr en alt for høy risiko. Ofte forventes at investor skal betale/garantere lønn til grunder i noen år også, og han tilbys alt for liten eierandel og inflytelse.
Der Norske grundere ber om 3-5 millioner KRONER ber Europeiske grundere om samme beløp i EURO. De regner ikke med lønnsuttak til seg selv før bedriften tjener penger, og forventer at investor ikke bare involverer seg, men tar aktivt del i forretningsmodellen fram mot suksess. Det gir vinn-vinn og deling av ansvar og gevinst.
En finansiell investor skal kunne forvente å få den samme avkastning som for eiendom. Det betyr at risikoen må kunne leses av prosjektet, være akseptabel og at investor har styring med denne risikoen. Da må han se en klar exit, dvs salg av sin eierandel, og en klar gjennomføringsevne hos grunderen.
Hva så med statlige tilskuddspenger? Bør ikke alle grundere få en "pott" som de kan leke seg med? Jeg mener nei. Ikke alle ideer er gode ideer. Ikke alle grundere har gjennomføringsevne eller forståelse for hva som kreves. Bruk av offetlige penger skal være litt mere risikofylt enn private, og bør brukes SAMMEN MED privat kapital. Det gir deling av risikoen og en stimulering til å "trå til" mere slik at man kommer seg gjennom den vanskelige og krevende introduksjonsfasen. Det er her likviditeten settes på prøve. Mangel på realisme i denne fasen gjør at bedriften tørker ut og investorene trekker seg ut.
Det er ikke ideene det står på, men realisme og mot til å ta skikkelig sats.
Man kan ikke hoppe over en grøft i to sprang....
- 18/01 Etablererhåndboken Versjon 2.0 er her
- 30/10 Etablererhåndboken - en praktisk veileder for deg som ønsker å starte egen bedrift
- 13/03 Med kundene i fokus
- 14/12 5 banale grunner til at du mislykkes med din etablering
- 04/11 Å bli tatt på alvor
- 07/09 Hvor mye tid og penger er du villig til å bruke for å unngå gode råd?
- 18/08 Derfor har du nytte av en egen business-coach!
- 10/08 Er det mulig å innovere egen forretningsmodell?
- 13/05 Coaching - et redskap for utvikling
- 12/05 Hvorfor lykkes bare 1 av 3 etableringer?
- 09/03 Jakten på investeringspenger
- 23/02 Fra tanke til handling.
- 13/01 Nytt år - nye muligheter
- 09/12 Hvorfor Lean Start-Up er den nye trenden for entreprenørskap
- 17/11 Spør din coach
- 03/11 Gründermiljøet i Drammen
- 21/10 Om å åpne øynene
- 03/10 "Jeg har en plan!"
- 01/10 Nå er også jeg en "blogger"..
