Utdrag fra Etablererhåndboken: Forretningsideen

Produktet
Som sagt er det viktig å definere produktet ditt, om det er et reelt produkt, et imaginært produkt eller en tjeneste. Deretter om det skal kjøpes i sin hel- het fra andre, om det skal produseres, helt eller i deler, av deg. Om det er et reelt produkt kan det kanskje legges til lager, er det en tjeneste kan det ikke legges til lager.
Det er også viktig å vite hvilke egen- skaper produktet eller tjenesten har.

Hva kan det gjøre? Hva kan det IKKE gjøre? Hvilke fordeler og ulemper har det? Og hvilken VERDI har disse egen-skapene for kunden?
Med verdi kan vi snakke om bruksverdi, kostverdi, nytteverdi, samleverdi, estetisk verdi, økonomisk verdi, statusverdi, etc. Vi kommer nærmere inn på det senere i boka.

Markedet
Det handler i første rekke om potensielle kunder, de som med en viss sann- synlighet vil velge å kjøpe fra deg. Dette er IKKE alle som går forbi eller synes dine varer er OK. Det er de som har et BEHOV som du kan adressere og tilfredsstille. Helst på en ny og bedre eller billigere måte enn de er vant med.

Det er viktig å tenke på at de fleste behov i dag allerede er tilfredsstilt.
Det er få behov der kunden står uten løsninger, og ikke vet hvordan behovet kan tilfreds-stilles. Det er derfor viktig å være klar over at et eksisterende behov høyst sannsynlig blir betjent av en konkurrent i dag. Kunden VET hvor han kan kjøpe dagligvarer, han VET hvor han skal få klippet håret, han finner haugevis av rørleggere eller snekker om han har behov for det.

Spørsmålet du må stille deg er: Hvorfor skal de slutte å gjøre det de gjør nå og endre vaner slik at de kjøper av DEG i stedet?
Da er vi inne på betalingsviljen. Hva betaler de for? Hvilke verdier vil de ha for pengene sine? Er det billigst? Best? Mest? Lettest? Koolest? Tilgjengelighet? Leveringstid? Enkelt? Service? Parkering? Kvalitet? Status?
Det er ikke lett å finne ut av…
Kanskje bør du gjøre en kunde- undersøkelse for å få svar på noe av dette.

Økonomien
Penger inn må balansere med penger ut. Penger ut (kostnadene) kan det være lett å regne på. Vi finner kanskje ut hva varene vil koste i innkjøp, hva husleien vil være, hva vi må kjøpe av maskiner og utstyr og kontorutstyr etc. De kan være verre å vurdere forsikringer, reise-kostnader, markedskostnader etc.
Og lønn blir jo ALLTID en salderingspost i dette regnestykket ...

Pengene inn vil være avhengig av prisen, og hvor mange vi selger. På den måten kan vi «beregne» volumet vi må opp i for at regnestykket skal gå opp. Jo lavere pris dess flere må vi selge.
Og lønn blir jo ALLTID en salderingspost i dette regnestykket...

Alt dette bør du ha et realistisk syn på før du går videre. Det betyr at du må undersøke, søke informasjon, kanskje spørre noen, lete deg fram, gjøre vurderinger og overslag for å finne ut hvor, og ikke minst hvor stor, risikoen vil være for den ideen du tenker ut. Risikoen kan vi aldri fjerne, men vi
kan gjøre den «håndterbar» ved å vurdere den.

Når du regner på økonomien i bedriften din, så IKKE TENK PÅ MVA.
MVA er ALDRI dine penger. MVA er ikke inntekt og ikke kostnad. MVA er en avgift som kommer inn så fort du har solgt for kr. 50.000 av MVA-pliktige varer. MVA regnes ikke inn i budsjetter og regnskap, men synes i balansen som «gjeld» og «potensielt penger tilbake». Det siste kommer av at når du blir MVA-pliktig (får MVA fra dine kunder), så kan du trekke fra den MVA som du har lagt ut da du kjøpte inn varer og tjenester før du betaler inn til staten.

Du kan lese mer om MVA på www.skatteetaten.no